Det begynte i 1880, nærmest som en håndsrekning. Stryningen Johan Wilhelm Eide hadde tolv år tidligere grunnlagt Bergens Tidende. Nå sto Vestmannalaget uten forlegger til vinneren av foreningens konkurranse om den beste ABC på landsmålet. Boktrykker Eide tok på seg å gi ut Andreas Austlids førstepremiemanus.
Noe mer enn en pengeslukende bigeskjeft ble imidlertid ikke forlaget i Eides levetid. Frem mot århundreskiftet utkom i alt et halvt dusin titler, og deretter sank utgivelsestakten raskt til null. Men i 1945 ble det satset sterkt. Den driftige
Trygve Nordanger fikk med seg en sterk trio av medarbeidere
– Hanne Wiik som konsulent for barnelitteratur,
Reidar Johan Berle som illustratør og grafisk formgiver, og
Oddmund Ljone som «ghostwriter» og forfatter under eget navn.
Barnebøkene kom nå til å utgjøre forlagets litterære fundament. Det var utgivelser som
Det suser i sivet,
Alice i eventyrland,
Gjennom speilet,
Peter Pan og
Zinken Hopps klassikere som skapte forlagets renommé. Den fantastiske barnelitteraturen ble faktisk introdusert for norske lesere gjennom J.W. Eides utgivelser. Kjente og kjære titler som
Tom Sawyer,
Huck Finn og
Robin Hood fikk dessuten nytt liv gjennom velutstyrte nyutgivelser.
Om det var barnebøkene som ga forlaget ry, var det likevel fra voksenlitteraturen at inntektene kom. Bestselgere som
Shetlands-Larsen (samlet opplag: 80 000),
Nord for det øde hav og
Den tause verden gjorde det mulig å holde en klar kvalitetsprofil på de tidvis tapsbringende barnebokutgivelsene. Forlaget fant seg en nisje blant eventyrere, moderne oppdagelsesreisende og «villmarkens sønner og døtre». Enkelte oversatte populærromaner ga også penger i kassen.
Men alt dette og mer til fløt ut igjen da det uhyre forseggjorte og svært kostbare verket
Havet og våre fisker ble en økonomisk fiasko tidlig på 60-tallet. Superlativer og godord fra fagfolk hjalp ikke på salget, feilslaget var et faktum, og med det ble en lengre vekstperiode snudd til gradvis nedtrapping. Utgivelsestakten sank til nesten null bortimot midten av 80-årene.
Da prøvde J.W. Eides forlag på nytt å gjøre seg fet på det litterære marked, som heleid datterselskap av Bergens Tidende. Det ble utgitt bøker innenfor alle områder – også norsk og oversatt skjønnlitteratur. Kvalitetsserien av kriminal- og spenningsromaner ble redigert av Gunnar Staalesen. Det ble likevel vanskelig å få økonomisk balanse i forlagsdriften, og Bergens Tidende bestemte seg da for å «kvitte seg» med forlaget.
Trine Kolderup Flaten, som hadde vært en av redaktørene og de siste årene også daglig leder, gikk inn i forhandlinger som endte med kjøp. Forlaget ble dermed en familiebedrift med Roald Flaten som daglig leder.
Høsten 2005 ble Eide forlag kjøpt av forleggerne Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke i Bergen.
Eide er et søsterforlag til Fagbokforlaget, som fokuserer på fag- og lærebøker, og forlaget Vigmostad & Bjørke, som tar seg av forleggernes brede allmennsatsning.
Eide gir blant annet ut illustrerte verk, bedrifts- og organisasjonshistorie og andre utgivelser med lokal forankring.
